Totalt antall sidevisninger

mandag 10. januar 2011

"Evidensbasert psykologisk praksis"

Tidsskrift for norsk psykologforening har en artikkel om evidensbasert psykologisk praksis, og stiller spørsmålene:

"Hva betyr så dette for deg som psykolog?

Har det konsekvenser for hvordan du utøver faget?

Må du endre din praksis? Eller er det «business as usual»?"

Videre i artikkelen står det:

1 Beste forskningsevidens. Det er viktig å merke seg at vi her snakker om et repertoar av forskningsmetoder ut over randomiserte, kontrollerte studier, fra kvalitativ forskning, kasusstudier og N=1-design, via helsetjenesteforskning og epidemiologiske studier, til randomiserte kliniske forsøk, eksperimentelle design, og metastudier. Relevante forskningsmetoder må benyttes til ulike problemstillinger. Det er også viktig at intervensjoner som ennå ikke er undersøkt gjennom kontrollerte studier, ikke uten videre anses som uvirksomme.

2 Klinisk ekspertise. Dette omfatter all kunnskap og alle ferdigheter som fremmer positive terapeutiske resultater. Denne ekspertisen utvikles gjennom opplæring, teoretisk forståelse, erfaring og egenrefleksjon. Det ligger også en forventning om at psykologen oppdaterer og utvider sin ekspertise gjennom hele sin yrkesaktive karriere.

3 Pasientens egenskaper, verdier og kontekst. I tråd med norsk helselovgivning ellers vektlegges pasientperspektivet sterkt, og er likestilt med for eksempel kravet om forskningsevidens. Pasienten skal vurderes individuelt og behandling tilpasses hennes forutsetninger og egenskaper, og hun skal dessuten ha reell medvirkning i forhold til hvorvidt behandling skal igangsettes og hvordan behandlingen utformes. Brukermedvirkningsprinsippet står altså sterkt når det gjelder evidensbasert praksis. Punktet understreker også psykologens ansvar for å vurdere pasientens situasjon, enten det er vedkommendes personlighet, sosiokulturelle kontekst og egne preferanser. Grunnlaget for dette er ikke utelukkende pasientrettigheter, like viktig er vår kunnskap om at psykologisk behandling er mest virksom når den er tilpasset den enkelte pasient. Det er også verdt å merke seg at begrepet pasient favner bredt, og derfor inkluderer par, familier, grupper, organisasjoner, samfunn eller andre populasjoner som mottar psykologiske tjenester."


Det kan være at mye skal smeltes og omdannes... og i en terapi-relasjon er det viktig med flyt mellom behandler og pasient.

Det jeg finner særlig interessant er det som skrives her: "I bevegelsen mot brukerstyring og brukermedvirkning erkjenner erklæringen at vellykket psykologisk behandling i stor grad avhenger av pasientens innvirkning på behandlingsforløpet."

Og etter min oppfatning er dette en selvfølge. Hvordan kan en behandling i det hele bli vellykket om ikke psykologen følger sitt ansvar "for å vurdere pasientens situasjon, enten det er vedkommendes personlighet, sosiokulturelle kontekst og egne preferanser"?




For de av oss som periodevis i livet har søkt behandling hos psykologer, og som kanskje vil ha behov for å gjøre det igjen: Ha da dette i bakhodet samtidig. Og jeg vil føye til at Eva Dalsgaard Axelsen i sin bok "Symptomet som ressurs" peker på noe som er uhyre viktig, nemlig at problemet(ene) faktisk kan være utgangspunkt for en ressurs i pasients mulige endringsforløp.

Fra baksiden av boka siterer jeg:

”Som tittelen ”Symptomet som ressurs antyder", er forståelse og terapeutisk tilnærming til psykiske problemer snudd litt på hodet i denne boken i forhold til den tradisjonelle måten å tenke på. Det terapeutiske arbeidet utføres ut fra en ukonvensjonell terapeutisk tilnærming som gir nye muligheter for endring.”

Boka ga meg en positiv vinkling det er viktig for meg å ha med meg videre endringsarbeidet jeg selv arbeider med i eget liv. Jeg viser til bloggartikkelen der jeg hadde boka som utgangspunkt for artikkelen, og du finner den her.

Artikkelen fra Tidsskrift for Norsk Psykologforening kan du lese her.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar