Totalt antall sidevisninger

fredag 2. desember 2011

Skriving som terapi?

Skrivesperra kom etter 22.07.2011, og den løsnet for noen uker siden. Blogginnlegget "Virker - virker ikke" handler om noe av det som har virket for meg i min tilfriskningsprosess. Skriving har, som jeg nevner der, vært en av mine veier. Jeg tør ikke å tenke på hvor jeg hadde vært om jeg ikke hadde funnet fram til den åren for å leite fram til ord for å beskrive mine opplevelser. Boka "Kjærligheten spør ikke, den bare er", som ble et resultat av mine opplevelser med psykose og tvang er nå solgt i noen hundre eksemplarer.

Takket være boka har jeg kommet i kontakt med en del mennesker som sitter med lignende opplevelser, og jeg setter veldig stor pris på alle som har kontaktet meg etter at de hadde lest boka. Det igjen har resultert i et bokprosjekt som nå snart er halvveis. Gunn Helen Kristiansen er prosjektleder og jeg er erfaringskonsulent. Som veileder i skriveprosessen har vi med oss en ergoterapeut, Else Merete Thyness, med journalistutdanning og arbeidserfaring fra psykiatrien. Hun jobber nå som redaktør i et fagblad.

Jeg var på Distriktspsykiatrisk senter Vest-Finnmark, avd. Talvik (Jansnes), for to dager siden, og der fortalte jeg om ulike nettverk, hva disse nettverkene har betydd for meg og jeg delte også fra min egen historie. De var opptatt av nedleggelsesspøkelset som har truet den nevnte avdelingen i mange år. Nå virker det så definitivt, og hvordan kan de som har hatt stor nytte av å kunne bruke dette behandlingsstedet kjempe for å beholde det? Og vil det få noen innvirkning om de kjemper? Jeg foreslo at de skriver noe om hva det har betydd for dem å ha Jansnes som behandlingssted, og skulle ønske at de kunne få drahjelp fra Kjersti Wold i form av et skrivekurs.

I november deltok jeg på et skrivekurs hvor Kjersti Wold inspirerte og jeg kjente at skrivesperra slapp taket. Jeg tenker at denne typen kurs med fordel kunne vært et tilbud for folk som har vært igjennom en psykoseopplevelse for å bli inspirert til å beskrive psykosen, og hva som skjedde i forkant av at den ble utløst. For en psykose kommer ikke bare dettende ned i hodet på oss.

Jeg skulle gjerne vært med på å videreutvikle denne typen kurs. Jeg vet at Kjersti Wold også har hatt skrivekurs ved Distriktspsykiatriske sentre andre steder i Norge, så hvorfor ikke også i Finnmark? Det kunne blitt gitt som en mulighet for folk som har vært igjennom en psykose og som et ledd i en rehabiliteringsfase.


Bildet er fra Talvik og selv i mørketida er det lys. Det bare gjelder å fange det den korte tida på dagen det er lys. Sollyset må vi vente på til ca 20. januar 2012.

Jeg har mottatt SEPREP-stipend for å skrive i 2011, og er takknemlig for det.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar