Totalt antall sidevisninger

torsdag 10. februar 2011

De viktigste endringene i livet har skjedd fordi jeg valgte å bli kristen

Det var godt å bli invitert til fellesmøte i Frikirka i Alta i kveld, og en viktig påminnelse til meg om at uten Jesus-nærvær blir livet lett overfladisk.

Dette delte jeg med menigheten i kveld:

Jeg startet med dele noen bibelvers som har vært grunnleggende for meg i min utvikling som menneske fra
Salme 139: 13-17
13 For du har skapt mitt indre,
du har vevd meg i mors liv.
14 Jeg takker deg fordi jeg er skapt
på skremmende, underfull vis.
Underfulle er dine verk,
det vet jeg så vel.
15 Mine ben var ikke skjult for deg
da jeg ble skapt i lønndom
og ble formet i jordens dyp.
16 Du så meg den gang jeg var et foster,
i din bok ble alt skrevet opp;
mine dager ble dannet
før en eneste av dem var kommet.
17 Gud, hvor høye dine tanker er,
hvor veldig summen av dem!
18 Vil jeg telle dem, er de talløse som sand,
blir jeg ferdig med det, er jeg ennå hos deg.

Disse versene fikk meg til å forstå at selv om jeg kunne kjenne på forkastelse av mennesker, så hadde Gud en plan for meg og hadde faktisk sett meg allerede i mors liv.

Jeg skal si litt om noe annet som har betydd noe for meg i min tilfriskningsprosess fra å ha psykiske helseproblemer til i dag som jeg regner meg for å være frisk.
I 1998 ble jeg kristen, og det er antagelig det som har betydd mest for meg, og dernest har arbeid med leire gitt meg mye indre vekst.

Og når jeg kom flyttende til Alta i 2004 ble jeg koblet opp mot Hanne, som da jobba på psykiatrisk enhet i kommunen. Jeg var så heldig å ha henne som samtalepartner i omtrent to år.
- Det var først og fremst menneskemøter mellom Hanne og meg, og ikke en behandler/pasient-relasjon. Mange ansatte i diverse systemer har vurdert meg ut i fra den diagnosen (manisk-depressiv psykose) jeg fikk i 1994. Det er ikke godt psykisk helsearbeid hele tiden å vurdere folk ut i fra en diagnose. Ser man ikke da etter tegn på symptomer som følger en diagnose, og glemmer å se mennesket som har en diagnose? Jeg er først og fremst et menneske og ikke en diagnose.

Leire har jeg jobbet med fra 2004-2007. Jeg savner å gjøre det nå også, men tiden strekker ikke helt til.
Den siste oppgaven jeg hadde på Høgskolen var å produsere en tredimensjonal gjenstand, og når det begynte å jobbe i meg i forhold til hva jeg skulle lage, så kom ganske raskt Lots hustru fram i tankene mine.

Og jeg undret meg over hvorfor Lots hustru, (som ble stående igjen som en saltstøtte fordi hun ikke greide å la være å se seg tilbake). Etter at jeg hadde kommet fram til hvorfor, så kom flere kvinneskikkelser fram, og før jeg faktisk greide å forme Lots hustru, kom

1) En kvinne som står med øynene lukket
2) En kvinne som har åpne øyne, men ser apatisk ut
3) En kvinne som ser drømmende ut
4) En trassig tenåring
5) En stolt kvinne – rett i ryggen
6) Lots hustru

Hvorfor alle disse? Jo, fordi det var meg selv og hvordan jeg hadde utviklet meg. Jeg hadde vært som leire i pottemakerens hånd.

På åtti og dels på nittitallet beveget jeg meg mye borti diverse alternative metoder, blant annet en form for healing som ikke inkluderte Jesus. Jeg har skrevet om dette i min bok ”Kjærligheten spør ikke, den bare er” som ble utgitt i 2008.
Alt innenfor det alternative er ikke å forkaste, men jeg tenker at alt alternativt som ikke inkluderer Jesus er det ikke verdt å bruke tid og penger på. Jeg kan si så mye som at jeg tror at den formen for healing jeg drev med før jeg ble psykisk syk var med å utløse en psykose. Når jeg allikevel kan si jeg er takknemlig for alt jeg har opplevd, så er det fordi jeg mener at jeg ved å ha opplevd det jeg har gjort, har jeg fått erfaringer som jeg kan bringe videre.
Boka kan lånes på biblioteket og den kan kjøpes direkte fra meg her eller den er også til salgs på Kultursenteret Sisa.

Jeremia 18:1-6
"Leiren i pottemakerens hånd
18 Dette er det ord som kom til Jeremia fra Herren:
2 «Stå opp og gå ned til pottemakerens hus! Der skal jeg la deg få høre mine ord.»
3 Så gikk jeg ned til pottemakeren, som arbeidet ved dreieskiven.
4 Når det karet han holdt på med, ble mislykket – slikt hender med leiren i pottemakerens hånd – så gjorde han det om igjen og laget et annet kar, slik som han ville ha det.
5 Da kom Herrens ord til meg, og det lød så:
6 Skulle ikke jeg kunne gjøre med dere, Israels ætt, likesom denne pottemakeren gjør med leiren? lyder ordet fra Herren. Som leiren i pottemakerens hånd, slik er dere i min hånd, Israels ætt."

Pottemakeren er med i oppoverbakker, nedoverbakker og på høyden. Det er noe alle kan kjenne på i løpet av et liv, og det blir fint å dette med seg i disse dagene under fellesmøtene.

Etter at møtet var ferdig i kveld ble jeg stående å snakke med ei dame om det å være frimodig og fortelle om Jesus. Jeg måtte si at jeg har blitt mindre frimodig med årene fordi jeg synes jeg møter på en del murer. Hun kjente meg igjen fra en Vilje-viser-vei konferanse i Kirkenes for noen år tilbake hvor jeg hadde delt min erfaring med å bli kristen. En fin påminnelse om at jeg skal fortsette å gjøre det selv om jeg kjenner murene... de innvendig murene en del mennesker har...

fredag 4. februar 2011

Detaljer i livet og detaljer i naturen

er det mange ganger for lett å la passere. Jeg blir så begeistret når jeg hører at andre også kan ha samme type opplevelser i naturen som jeg av og til har. Som for eksempel en dag i august i 2010 når jeg gikk med fotoapparatet på jakt etter fotomotiver. Og jeg fant dette:
Det gir en slags rus, tror jeg at jeg kan si, det å finne fram til nye naturfenomener og motiver jeg kan forevige.

I forrige innlegg hadde tittelen "Forskning nytter", og nevnte Arnhild Lauvengs begrepsbruk om å ha forskjellig verktøy til ulike typer jobber. Overført til at alt etter hvilket behov folk har for hjelp, så trengs det finnes ulike tiltak. Dette er selvsagt noe hun har helt rett i, og hvordan få til et mangfold av tiltak/tilbud til folk som har behov for hjelp?


En hammer er ikke egnet når en båt skal trekkes på land...


og et lite lam som har mistet sin mor drikker ikke fra annet enn tåteflaske...

Betydningen av å bli sett og forstått beskriver Lone i sin blogg "Et liv i fugleperspektiv"

Jeg opplever at jeg blir sett av psykologen jeg har vært hos tre ganger, men det er også opp til meg hva jeg tenker at jeg kan bruke han til... Jeg har spurt om han f eks kan være med å følge meg opp hvis og når jeg bestemmer meg for å trappe ned på medisiner. Han har sagt seg villig til det, men ønsker først og fremst at fastlegen skal ha den medisinske oppfølgingen. Enda har det ikke kommet på plass en ny lege etter at fastlegen jeg hadde flyttet fra kommunen, så jeg er spent på hva slags bakgrunn den nye fastlegen har... Eva Svendsen i Erfaringskompetanse hadde en interessant kronikk på Erfaringskompetanse.no sin nettside i januar: Når mange vet best. Hun spør: "Er det på tide å spørre seg kva slags verdi - og kunnskapssyn utviklinga av dei psykisk helsetenestene bygger på?" JA, det er virkelig på høy tid! Les kronikken!