Totalt antall sidevisninger

tirsdag 22. mars 2011

Mestringsfølelsen kom i går

når jeg kjørte inn til Alta med bil og henger. Det ble omtrent 100 mil t/r Alta-Golnes/Vadsø. Og jeg ble oppmerksom på at jeg kunne dvele ved mestringsfølelsen. Å kjøre alene har jeg ofte gjort, men jeg har likt det mindre og mindre på vinterføre. Og underveis på denne turen har jeg tenkt tanken at det var en dumdristig ide som jeg satte ut i livet. Det var "mye vær" de dagene det sto på med tømming av hus og kjøring, men utrolig godt når jeg var vel fremme. Og det har også vært veldig godt å vite at det har vært noen med på turen med tanker og i bønn for at det skulle gå bra. Det var styrkende å tenke på Jesus underveis.
Som jeg har skrevet tidligere har jeg ikke vært noe glad i mestringsbegrepet, men det begynner å komme seg. Jeg har blitt mer venner med begrepet... men jeg har brukt lang tid på bli venner med det. Mange år har jeg brukt på det. Antagelig fordi jeg mestret svært lite i en del år, og da ble det så "puslete" å bli sett på som en som skulle lære å mestre... men jeg er også fullstendig klar over at selv om mitt liv nå er slik jeg ønsker det skal være, så kan det komme tider igjen der jeg blir "puslete", men kanskje kan jeg tillate meg selv å være det på en annen måte enn jeg har gjort før. Først når svakheten tas i betraktning er jeg virkelig sterk.


Litt slakt nedover kan det godt gå, og det er ikke nødvendig å ha helt oversikten hele tiden. Det ville antagelig bli for kjedelig å ha den fulle oversikten. Nyter livet og tar litt fri fra jobbingen med ryggmargsrefleksene mens jeg jobber mest praktisk med flytteprosessen. Helga 2-3 april blir det Familiekonstellasjoner hos Hellinger igjen. Det ser jeg fram til.

mandag 14. mars 2011

Mestringsbegrepet

er noe jeg har reagert negativt på. Hvorfor? Fordi det som oftest har vært "de andre" som har snakket om "oss" med behov for å mestre. Når jeg fikk det klart for meg at mestringsbegrepet ikke nødvendigvis handler om at mestringsstrategier er positive strategier, så ble det "spiselig" for meg også. Jeg har en del mindre heldige mestringsstrategier, og disse skriver seg fra at jeg har en del ryggmargsreflekser som leder fram til disse mindre heldige mestringsstrategiene...

Det er forskjell på å prøve å endre egne mestringsstrategier og å bidra til systemendring. Jeg prøver på begge deler...



Indre landskap... Ja, hvilke indre landskap har jeg som gjør at jeg mestrer livsproblemer på gode eller mindre gode måter? Kan jeg by andre på blomster i hverdagen? Jeg vet ikke... men jeg prøver av og til å gjøre det.


Tidligere i år skrev jeg om "Mestringsstrategier ja, hvor stor bevissthet har jeg i forhold til hvilke mestringsstrategier jeg bruker?" 4. januar skrev jeg om gamle og dårlige mestringsstrategier.

"Dugnad for frihet" er et prosjekt jeg har skrevet om i flere forskjellige sammenhenger fordi jeg tror på prosjektet, og jeg har selv behov for et sted som ivaretar det som "Dugnad for frihet" har planer om å tilby. For eksempel er de positive til "Familiekonstellasjoner", noe jeg også har skrevet om tidligere, og her du finner artikkelen "Styrt av ryggmargsreflekser".

Jeg skiller mellom det jeg jobber med med meg selv og mine egne endringsprosesser og det jeg jobber med på systemnivå, og denne bloggen var tenkt mest som en beskrivelse av egne endringsprosesser eller endringsforsøk, men så blir det nok litt av begge deler. Mitt siste blogginnlegg var om "Høringsuttalelse til Paulsrud-utvalget angående tvang i psykisk helsevern"


Jeg har et indre bilde som ikke er så ulikt dette fotografiet fra i fjor sommer. Det er fortsatt en lang vei å vandre for meg selv med mine endringsprosesser, og det er langt igjen til at psykiske helsetjenester ser sånn ut som jeg ønsker at de skal være, men ingen av delene er helt uoverkommelige.

Sola skinner i dag i det ytre landskapet, og det kjennes ikke så aller verst ut i mitt indre landskap heller... og hilser dere med dette: Er du i ditt rette element kan en time føles som fem minutter og hvis fem minutter kjennes som en time er du definitivt ikke ditt rette element... Tiden forsvinner når du gjør noe som ditt hjerte banker i takt med...


Jeg er definitivt i mitt rette element når jeg er på fotofangst i fjæra i himmel- og havlandet :) Viktig å finne ut hvordan det kjennes å være i sitt rette element og på hvilken måte det er mulig å komme i dit... Hvilke hindringer er det for at jeg ikke kommer dit, og hva kan jeg gjøre for å kommer over eller forbi "det" som hindrer meg.