Endringer?

2016 

Det mest betydningsfulle året med hensyn til mulige endringer?

Naturens sykluser er gode å følge. En dag blir isflakene til vann. 

En dag blir det nødvendige endringer, også i psykisk helsevern.  

Det har vært jobbet i mange år. Både enkeltpersoner og organisasjoner har jobbet med å belyse tvangsproblematikken, manglende rettssikkerhet og arbeid for å få på plass menneskerettigheter for pasienter i psykisk helsevern. 

Likestillings- og diskrimineringsombudet leverte i 2015 en rapport som dokumenterer at "personer med nedsatt funksjonsevne i Norge ikke får sine menneskerettigheter oppfylt. Rapporten gir en beskrivelse av dagens situasjon, ombudets bekymringer og anbefalinger til hva FNs CRPD-komité bør be den norske stat om å gjøre for å få lovgivning og politikk til å bli i samsvar med konvensjonen."

I 2014 ble Sivilombudsmannens forebyggingsenhet mot tortur og umenneskelig behandling ved frihetsberøvelse etablert som en ny avdeling hos Sivilombudsmannen.

"Sivilombudsmannens forebyggingsenhet gjennomfører besøk over hele Norge til steder der personer er, eller kan være, fratatt sin frihet. Dette omfatter blant annet fengsler, politiarrester, utlendingsinternat, psykiatriske institusjoner og lukkede barnevernsinstitusjoner. Forebyggingsenheten har adgang til alle slike steder, inkludert institusjoner drevet av private etter tillatelse fra det offentlige. Besøkene kan gjennomføres både med og uten forhåndsvarsel."

2016-rapport: "Forebyggingsenheten besøkte akuttpsykiatrisk seksjon og sikkerhetspsykiatrisk seksjon, og følgende enheter ble besøkt: akuttpost Nord, akuttpost Sør, akuttpost Tromsø, psykose- og rusenheten og sikkerhetspsykiatrisk døgnenhet."

 "De fleste tilgjengelige tvangsinnlagte pasientene fikk tilbud om en privat samtale med forebyggingsenheten. Det ble videre gjennomført samtaler med ansatte og kontrollkommisjonen." 

 "Enkelte trekk og holdninger ved en institusjonskultur vil representere en klar risiko for umenneskelig behandling. Det kan særskilt nevnes interne kulturer hvor ansatte har mistet individet av syne, ‘oss og-dem’-holdninger, kultur for vold og maktbruk og kultur for straffefrihet. Det ble på akuttpost Nord erfart flere slike uheldige trekk og holdninger i personalgruppen. Ledelsen har ansvar for at den sosiale identiteten og kulturen som utvikler seg blant ansatte er i tråd med menneskerettighetene og med grunnleggende rettigheter som pasientsikkerhet og alle menneskers iboende verdighet. Når ledelsens holdninger og verdier ikke er tydelige eller ikke blir respektert, øker risikoen for at kulturer som tillater krenkelser utvikler seg. Det kom frem en tydelig manglende tillit til ledelsen fra flere ansatte under besøket. Det ble også påpekt fra flere ansatte at personalet i liten grad ble ivaretatt eller fikk oppfølging dersom det oppstod alvorlige hendelser på jobb."  

VG-avsløringene i 2016
Med VG-avsløringene går det an å håpe på lovendringer. Fremstående jurister, Senterpartiet og Sosialistisk venstreparti krevde granskning av tvangsbruken i psykiatrien, men foreløpig ser det ikke ut for at flere partier slutter seg til det kravet. Full granskning av tvangspsykiatrien er høyst betimelig. Helse- og omsorgsminister Bent Høie har selv uttalt at psykiatrien har fått leve sitt eget liv. Flere har tidligere krevd et eget dokumentasjonssenter for klager og krenkelser påført av psykiatrien. Er det en mulighet for at granskning og opprettelse av dokumentasjonssenteret skjer samtidig? 

Det er en gyllen anledning for myndighetene. På den måten kan behovet for å blir hørt ivaretas. Holdningsendringer kan forhåpentligvis skje. Endringene må skje fra øverste hold, som er fra Storting og Regjering. Det som ble avdekket av VG og Sivilombudsmannen i 2016 er etter min oppfatning kun toppen av isfjellet. Det arbeidet VG-journalistene har gjort er beundringsverdig. Å få media på banen på den grundige måten har aldri skjedd før.   

Medikamentfrie enheter

Det beste med året 2016 har vært at Helse- og omsorgsministeren påla de regionale helseforetakene å opprette medikamentfrie enheter i 2016. Det har vært en treg start, og foreløpig ser det ut for at det kun er i Tromsø at det blir en egen enhet. Enheten i Tromsø åpnes første uka i januar 2017. Det er den eneste for hele Helse Nords opptaksområde, og kan ta i mot seks pasienter. Andre steder i landet har de valgt å løse dette på andre måter. På Fellesaksjonens nettside finnes det informasjon om dette. 

For noen år siden fikk jeg diktet "Privat huskeregel" av Kolbein Falkeid

Privat huskeregel

Du skal ikke klistre fine øyeblikk

opp på veggene i tankene

og forgylle dem med lengselen din.

Du skal kjøre spettet

hardt innunder arrete hverdager

og vippe dem opp.

En etter en.

Det er derfor livet har deg på mannskapslista.

Det er fortsatt ingen grunn til å klistre fine øyeblikk opp på veggene… Det er bare fortsette å brette opp ermene for å kjempe videre. For det er faktisk en kamp mange kjemper på forskjellige måter. 

Jeg har blitt værende å kjempe for en folkeopplysning om tvangspsykiatrien fordi jeg har egne erfaringer som pasient på tvang i 1992-1994-1996. Mitt engasjement skriver seg fra mange år tilbake, og engasjementet er som et tveegget sverd. 

For belysning av tvangsproblematikk i 2016 har både Sivilombudsmannens besøksrapporter og VG-avsløringene vært svært betydningsfulle. 

Et annet viktig problemområde i psykiatrien jeg ikke kan unngå å nevne er såkalt tvang uten døgn (TUD), som er også et svært alvorlig inngrep i mange menneskers liv, noe som framkommer fra en "Bruker-spør-bruker"-undersøkelse foretatt i 2016. Rapporten fra KBT Midt-Norges evaluering av TUD i Tromsø Jeg er redd jeg aldri skal komme meg ut av det, anbefales.

Ønsker alle lesere et godt nytt år! 

Siv Helen Rydheim, 31. desember 2016

Relaterte saker

LDOs rapport: http://www.ldo.no/nyheiter-og-fag/brosjyrar-og-publikasjonar/rapporter/crpd-rapport-2015/

Medikamentfrie enheter, fra Regjeringen:

https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/medikamentfri-behandling-for-psykisk-syke-i-alle-helseregioner/id2464240/

Medisinfri.no er en nettside jeg anbefaler. Den drives på frivillig basis. http://medisinfri.no/

Sivilombudsmannens besøksrapport fra UNN: 

https://www.sivilombudsmannen.no/getfile.php/Rapporter/160829%20Bes%C3%B8ksrapport%20UNN%20web.pdf

Tvang uten døgn (TUD)-rapport fra KBT Midt-Norge http://kbtmidt.no/nb/59-nyheter/473-jeg-er-redd-jeg-aldri-skal-komme-meg-ut-av-dette-evaluering-av-tud

VG-avsløringene: 

http://www.vg.no/spesial/2016/tvangsprotokollene/slik-har-vi-jobbet/

Fra WSO-bloggen:

«Overgrepene i psykiatrien kan oppleves like sterkt som en voldtekt. Det blir også et dobbelt overgrep fordi systemet støtter overgriperen.» Olav Gunnar Ballo

«Det er for enkelt i ettertid å beklage at man «ikke visste bedre på det tidspunktet» da overgrepene skjedde.» Mette Ellingsdalen

Euforiske tilstander med håp om endringer

Med daglige oppslag siste uka i VG om tvangspsykiatrien i Norge er det mange tanker som går igjennom hodet det mitt, og det kjennes på kroppen. For å rydde i tankene må jeg skrive. Forrige uke fikk jeg nesten 400 visninger på bloggen psykose.erfaringer, hvor jeg publiserte fire saker med tilknytning til VG-avsløringene.

Mange med meg har snakket og skrevet om uholdbare forhold for pasienter som utsettes for tvang i psykisk helsevern. Forholdene er uholdbare også for personalet som utfører tvangen. Vi har tatt opp beltelegging, tvangsmedisinering og andre former for tvang som så altfor mange utsettes for. Vi har kjempet for at det skal opprettes medikamentfrie behandlingstilbud. Det har vi fått gjennomslag for, men i svært liten målestokk. Vi er langt unna å komme i mål.

Å skrive for egen del og for at andre skal få innblikk i hvordan tvangspsykiatrien fungerer, har vært og er fortsatt en nødvendig egenterapi. Min egenerfaring med tvang ligger langt tilbake på 90-tallet, men erfaringene har ikke sluppet taket i meg. En overlevelsesstrategi har vært å forsøke å bidra til å belyse forholdene i håp om lovendringer, og i håp om pålegg fra de øverste myndighetene om å endre forholdene. Noe har skjedd, men det viktigste gjenstår.

At Leonard Cohen nylig døde har de fleste fått med seg, og hans ”There is a crack in everything” kan stå som symbol på håpet.

Det har ikke vært enkelt å holde fast i håpet i alle disse årene. Når pessimismen råder grunnen i meg er det ikke godt å være til.

De smertefulle erfaringene har jeg på mange måter dog vært takknemlig for fordi jeg har fått innblikk i en verden som tidligere ikke var synlig for meg. Jeg har de siste årene brukt mye av mine krefter på å forsøke å bidra til opplysning om sammenhengene mellom komplekse traumer og senere rus- og/eller psykiske helseproblemer. 

Det finnes mye forskning på området. Det gjenstår likevel ennå mye for å få den kunnskapsutviklingen som har foregått inn i praksisfeltet. At tvangserfaringer kan komme på toppen andre traumatiske erfaringer har det etter hvert også blitt en viss forståelse for.

Traumebevisst omsorg har det blitt noe forståelse for, og jeg håper at den kunnskapsutviklingen, som foregår ved RVTS-ene og til dels ved andre regionale og nasjonale sentre, kommer de som utsettes for tvang til gode. 

Et eksempel er en fengende fagfilm publisert på RVTS Sør sin nettside. Om den står det:

– Det er usikkert hvor mye av det vi forskere skriver og publiserer som blir lest og kommer tjenestene direkte til nytte. Derfor må vi gå nye veier og våge å forenkle, sier forsker Dag Nordanger som sammen med Anne Kristine Bergem har laget en fengende, Morsom og dypt seriøs video om aktivering og samregulering.

Det er barn- og ungdom som omtales i filmen, men behovet for samme forståelse mener jeg også gjelder voksne med komplekse traumer.

På min egen blogg om Traumeinformasjon har jeg skrevet om traumebevisst omsorg. Det er langt fra utfyllende, men kan være til inspirasjon og kanskje skape en positiv nysgjerrighet? Der er også lenker til mange artikler og bøker angående traumer. Jeg driver også ei åpen Facebookgruppe med tema Komplekse traumer - forskning.

Et spørsmål jeg stiller meg selv er hva er det viktigste jeg kan bidra med? Jeg får litt ulike svar fra gang til gang, og derfor er også mitt engasjement spredt ut over. Den kompetansen jeg har opparbeidet meg, særlig de 10 siste årene, går langt ut over mine egne tvangserfaringer og har god oversikt over rus- og psykisk helsefeltet.

Tanker om håpløshet og liten tro på at det skal skje nødvendig endringer i framtida er der, men etter dager med pessimisme blir jeg ofte innhentet for å tenke på ”Tårnet” av Dora Schmidt Stendal. 

Om sitt maleri ”Det alkymiske tårn”, sier hun følgende:
"– Tårnet er det tårn vi alle ønsker å komme opp i, der har vi utsyn, bevissthet og overblikk. På siden av tårnet forsøker en person å komme opp ved å klatre rett opp. Han kommer sannsynligvis til å falle ned. Til høyre står en vis mann og peker på grunnen tårnet står på. Han forteller at det er haugen av erfaringer, opplevelser og «dritt» vi har med oss. Han sier at hvis vi bearbeider haugen av dritt kan vi bruke det til å bygge en trapp og komme oss trygt opp i tårnet, som han der går på trappen rundt tårnet. Jeg synes at det geniale er at jo større haug med dritt vi har med oss, jo høyere trapp kan vi bygge, ved å bearbeide det. På den måte tenker jeg at gullet ligger i våre erfaringer, men dritten må bearbeides for å hente ut gullet. Sånn forstår jeg alkymien kort fortalt, og det bilde har hatt stor betydning for meg og min forståelse av meg selv og andre."

Det gjelder å ikke gi seg, men fortsett å bygge på trappa. Det finnes folk ansatt i psykiatrien som har mange gode egenskaper, gode holdninger og god kompetanse på å hjelpe på en god måte. Disse folka må det satses på for å få til endringer! De kan spre sin kompetanse blant de som ikke har samme kompetanse og forståelse per i dag. 

Hvis jeg skulle ønske meg noe fra VG, så er det at de fortsetter å holde trykket oppe med saker som belyser tvangspsykiatrien, mangel på rettsikkerhet og brudd på menneskerettighetene. Jeg kan ikke takke nok for det grundige arbeidet som har blitt gjort! 

Fra myndighetene ønsker jeg meg nå at det igangsettes full granskning avtvangspsykiatrien, endring av lovverket, og mange flere medikamentfrie enheter. 

Hva med en vurdering hvilken nytte praksisfeltet har av de nasjonale og regionale faglige sentrene som er opprettet innen rus- og psykisk helsefeltet. Har de som ansatt i tjenestene tid og anledning til å sette seg inn den nye kunnskapen? 

Sammenlign gjerne med de regionale brukerstyrte sentrene og Nasjonalt senter for erfaringskompetanse. 

Hvordan ser de totale bevilgningene ut til ”fag” sammenlignet med ”erfaring”? Kommer den såkalte kunnskapsbaserte modellen til uttrykk i alle ledd av kunnskapsutvikling, eller er den bare noe det er kjekt å vise fram? Hvor mange ansatte er det med fagkompetanse sammenlignet med de som har egenerfaring. Etter hvert er det en del med begge deler, og det bra!

I hvilken grad ansettes medforskere og erfaringskonsulenter i de nasjonale og regionale sentrene? Har erfaringene noen som helst tyngde sammenlignet med fag?

Oversikten under er på ingen måten fullstendig, men det kan gi et lite bilde av hva som finnes i tillegg til alle Universiteter og høgskoler.

Nasjonalt senter for erfaringskompetanse http://www.erfaringskompetanse.no/

Regionale brukerstyrte sentre

NAPHA https://www.napha.no/

Nasjonal ROP-tjeneste http://rop.no/

Senter for omsorgsforskning http://omsorgsforskning.no/

Nasjonal kompetansetjeneste for Aldring og helse http://aldringoghelse.no/om-oss

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress https://www.nkvts.no/om-oss/

De regionale RVTS’ene RVTS Sør, RVTS Vest, RVTS Øst, RVTS Midt, RVTS Nord

Kunnskapssenteret http://www.kunnskapssenteret.no/

Kompetansesenter for kriminalitetsforebygging http://kriminalitetsforebygging.no/om-kompetansesenteret-kfk/

NevSom – Nasjonalt kompetansesenter for nevroutviklingsforstyrrelser og hypersomnier – ADHD, autisme, Tourettes syndrom og hypersomnier http://www.nevsom.no/

Statlig spesialpedagogisk tjeneste STATPED http://www.statped.no/tjenester/

Norsk sykehus og helsetjenesteforening http://www.nsh.no/

Nasjonal kompetansetjenste - Tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser TSB https://oslo-universitetssykehus.no/fag-og-forskning/nasjonale-og-regionale-tjenester/nasjonal-kompetansetjeneste-for-tverrfaglig-spesialisert-behandling-av-ruslidelser-tsb

KORUS-sentre finnes flere steder i Norge, men jeg finner ikke en "nasjonal overbygning". Noen som vet? F eks KORUS Nord http://www.korusnord.no/

Nasjonalt kompetansesenter for personlighetspsykiatri http://helseadresser.no/2/adresse/784682/oslo-universitetssykehus-hf-nasjonal-kompetansetjeneste-for-personlighetspsykiatri-napp/

Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet http://mhfa.no/om-senteret/

Ønsker alle en god dag videre! Kommentarer mottas med takk.

Relatert til denne saken er:

Lenker som ligger i artikkelen.

Egen blogg, hvor jeg har skrevet om mine tanker rundt VG-avsløringene: https://sivryd.wordpress.com/

Alle VG-sakene om tvang: http://www.vg.no/spesial/2016/tvangsprotokollene/