Hold fast i drømmen(e) dine!

Om drømmer er det eneste du har i gitte perioder i livet, så er det å holde fast på drømmen desto viktigere. La ingen tråkke på drømmene dine. Som jeg skrev i blogginnlegget "Våg å ha drømmer": "Det er mye spennende som skjer, og det skjer fordi noen tør å ha drømmer om å bidra til endringer på ulike områder i samfunnet."

Jeg ble minnet på nødvendigheten av å holde fast i drømmene ved å lese en artikkel om tango og drømmer i dag. Den fant jeg på Tankesmedens facebookside som hadde lagt ut artikkelen "En drøm realiseres ett skritt av gangen."
Lidenskap uttrykt i sang og dans som savner sidestykke i vårt forsiktige lille land... Det slo meg igjen det nylig avdøde John McCarthy (MAD PRIDE, IRLAND) sa: "Om du elsker det du gjør, kan du ikke tape."

Det er viktig å la ilden få nok påfyll, slik at den ikke slukkes. Og om den skulle slukkes, så er det mulig å få fyr på den igjen. Akkurat nå er jeg i sorteringsmodus. Noe må skjæres bort for gi noe nytt plass. Det er mitt liv i et nøtteskall. Ny næring må til. Derfor må jeg passe på at jeg får det. Jeg bestemte meg i fjor høst at jeg skulle ta grunnutdanningen i Familiekonstellasjoner hos Hellinger, og allerede i februar skal jeg på min første femdagerssamling. Grunnutdanningen er først og fremst egenterapi/selvutvikling, og når den er ferdig vil jeg ta stilling til om jeg skal gå videre for å ta sertifiseringsutdanningen. Men jeg har begynt på første steg. Og jeg legger til rette praktisk for Familiekonstellasjoner i Finnmark, nærmere bestemt Alta. Neste gang er 23-25 mars 2012. Sertifisert konstellatør og veileder Marit Annie Larsen skal ha ansvaret for å gjennomføre week-endkurset i Alta.

Gi aldri, aldri opp drømmene dine... Sorter dem, og finn den absolutt viktigste drømmen. Jeg er, som nevnt, i finsorteringsmodus av mine nå, og det er ikke så lett å sortere så lenge det er flere drømmer som "sloss" litt om plassen. Det i seg sjøl er et luksusproblem. I de siste årene har det kjentes ut for at jeg virkelig går i ferdiglagte gjerninger (Efeserbrevet 2:10) og jeg forsøker å hvile mest mulig i at det er nettopp det jeg gjør når uroa kjennes i kroppen over om det jeg gjør er det jeg helst bør gjøre...

Den frie viljen kan enkelt føre meg på omveier, og da er det viktig å stoppe opp, kjenne etter, be om ledelse fra Gud, be andre om å være med å be for meg, virkelig få igjen vissheten om at den veien jeg nå går er den veien der de ferdiglagte gjerningene også befinner seg. Jeg tror selv at de gangene jeg har gått i andre retninger, har jeg opparbeidet meg nyttige erfaringer. Nils Kjær har sagt "Det er omveiene, forsinkelsene og sidesporene som beriker ens liv." Dette utsagnet ga gjenklang med en gang jeg hørte det. Jeg har kanskje tråkka feil mange nok ganger til å ha erfaringer som gjør at jeg ikke går like raskt neste gang jeg står ved et veikryss. Jeg stopper litt opp, kjenner godt etter i forhold til hvilken vei som blir rett. Og skulle jeg bli altfor ivrig, gå "i feil retning" -Ja, da er det allikevel alltid mulig å komme på "rett vei" igjen. Jeg kan alltid sette meg ved Jesu føtter og be om veiledning.

Det var veldig godt å lese om en avhandling fra Modum Bad, der tittelen er: "Åpner terapidøren for Gud", og det er psykolog Gry Stålsett som har skrevet avhandlingen. Det er å håpe at vi etter hvert kan ha Gud med inn i alle terapirom, enten det er ved Modum Bad eller andre steder i landet. For meg har det vært en gåte at Gud har vært et "ikke-tema" hos flere av de fagpersonene jeg har møtt, men jeg har også vært heldig å møte fagpersoner som har vært åpne for at jeg kunne snakke om mine Gudsopplevelser, noe jeg forsto ikke var en selvfølge. VITA-modellen på Modum Bad er tydeligvis verdt et studium. Resultatene fra forskningen er meget god.

Rita Aasen er pottemaker, forkynner og forfatter. Hun har bidratt i diverse radioprogrammer, som jeg kan anbefale. Oversikten finner du her. Sjelesorg fra virkeligheten, boka "Han bærer deg" finner du opplysninger om her. Når Herren kaller oss til en oppgave, så vet vi kanskje ikke helt hva det er før vi står ved dørterskelen. Vi må gå i tro... Tro er ikke å vite i menneskelig forstand. Å tro er å ta et skritt bort fra seg selv, og å stole på at Herren gir deg alt du trenger. Den døra du skal gå igjennom er åpen. Du oppdager det når du kommer til dørterskelen. Når du kommer dit får du en visshet om at det er den veien du skal gå. Tro er et vågestykke. Rita Aasen leser dette:

Du er en kobbermur
Før jeg dannet deg i mors liv, kjente jeg deg, sier Herren,
og før du kom ut av mors kjød helliget jeg deg.
Jeg satte deg til en profet for folkene, sier Herren.
Si ikke jeg er ung, jeg forstår meg ikke på tale.
Du skal gå til alle dem jeg sender deg til,
og alt det jeg befaler deg skal du tale.
Frykt ikke for dem, for jeg er med deg,
og jeg vil redde deg, sier Herren.
Se jeg gjør deg til en fast borg, til en jernstøtte.
Jeg gjør deg til en kobbermur mot hele landet, sier Herren.
De skal kjempe mot deg, men ikke få overhånd over deg,
for jeg er med deg, sier Herren. Jeg vil redde deg,
og jeg, Herren, skal rekke ut min hånd og røre ved din munn,
og jeg skal legge mine ord i din munn, sier Herren.
Se du som kan se, hør du som kan høre, sier Herren.
Han som våker over og fullbyrder sitt ord.

Husk: Hva enn dine drømmer består av, hva enn andre måtte mene om dem, så lenge de ikke skader deg eller andre, så hold fast på drømmen(ene)!