Arnhild Lauveng sier: "– La psykosepasienten snakke om bildene han ser". Og noe lignende har jeg også sagt i noen år. Sammen med Gunn Helen Kristiansen og Inger Emilie Nitter har jeg skrevet artikler om psykose: "Psykose kan være positivt" og "En lyttende tilnærming til psykosen" i tillegg til at jeg har skrevet en hel del om psykose på en blogg jeg opprettet sommeren 2010. På denne bloggen finner du utdrag fra boka "Kjærligheten spør ikke, den bare er". Og det er en bok som blant annet har en inngående beskrivelse av en psykoseopplevelse.
Kanskje kan det at nettopp Arnhild Lauveng blir sitert på denne måten, føre til at det blir mer positiv nysgjerrighet i forhold til hva folk opplever i psykose? Jeg håper det! Når jeg sier positiv nysgjerrighet, så gjør jeg det fordi nysgjerrigheten på psykosen som oftest har vært utelukkende for å gi en "passende diagnose", enten det har vært diagnosene manisk-depressiv (bipolar 1), schizofreni eller reaktiv psykose.
Det er nye toner "der ute", og jeg opplever positive holdningsendringer. Alle kan bidra til større aksept og åpenhet om psykisk helse, også innenfor psykoseverden. Å se på psykosen som en drøm i våken tilstand, er det mulig? Ja, mener jeg. Det kommer fram opplevelser i psykosen som ellers er fortrengt. Opplevelsene kan være fordreid og vi trenger derfor hjelp til å tolke det som kommer fram. Jeg tror kanskje at det i en symbolverden kan være noen felles symboler som kommer fram i psykoser hos ulike persone, men vi må være forsiktig med å generalisere. Hver enkelts forhistorie og nåtidssituasjon er nok viktig. Jeg for eksempel brukte psykosen for å rømme fra den nåtidssituasjonen jeg levde i, og som jeg har vært inne på tidligere i denne bloggen har det med hvilke mestringsstrategier jeg hadde tilgjengelig.
Har jeg utstyr og verktøy nok så jeg kan nå ut til båten, hvis det er det jeg trenger, eller er jeg avhengig av andres hjelp for å bli med i en båt? Har jeg riktig utstyr så jeg kan klatre i fjellet, hvis jeg ønsker det? Det er om å gjøre å finne ut hva det er som gir meg mest her i livet og ut i fra det skaffe meg det utstyret og de mulighetene som gjør at jeg få de opplevelsene som gir meg gode opplevelser. Sånn er det for oss alle: Vi har ikke de samme behovene, og derfor er det viktig at nettopp du finner ut hva som gir deg størst glede. Ikke sant?
Siden jeg er veldig glad i å skrive, så har det med formidling, både skriftlig og muntlig blitt en stor del av det jeg gjør. Og jeg ønsker at det skal bli en enda større del av det totalt sett jobber med. Og jeg tør å håpe på at det kan skje.
Jeg har mottatt SEPREP-stipend for å skrive i 2011, og er takknemlig for det.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar