Endringsprosesser?

Det er mest bekvemt i øyeblikket å utsette å tenke på det - men blir det bekvemt i lengden? Nei, jeg tror ikke det. Den første dagen i året har gått med til å utsette det uunngåelige, nemlig det å ta opp igjen en brutt kommunikasjon. Ei furtebu er noe alle skulle hatt, eller ikke?

Kanskje må problemet oppleves så stort slik at det uunngåelig skjer... Kan dette overføres i andre sammenhenger? Det vil jeg sove på i natt, tror jeg...